Ni kjappe med Zweizz

Vi tok en prat med mannen bak Zweizz. Sist gang han tok over scenen i kjellern på Jaeger under klubb Øya, så skapte det buzz innen samtidsmusikk klikken i byen og vi hadde fått en nytenning av denne  artisten bevæpned med en “Vuvuzela.” Zweizz spiller en bråkete og larmende type ulyd som lages ved hjelp av hovedsakelig elektroniske duppeditter. Bak navnet Zweizz finner vi Svein Egil Hatlevik, som har bakgrunn fra black metal-band som Dødheimsgard, Fleurety og Umoral.

Hvorfor heter prosjektet ditt Zweizz? Hva er opprinnelsen til det navnet?

Det er tatt fra et spøkelse om hjemsøker området Kåterudmåsan i Enebakk kommune. Skrivemåten er omdiskutert, siden spøkelser ikke alltid kommuniserer skriftlig (jeg kjenner altså ikke til den egentlig korrekte stavemåten). Så jeg tok meg friheten til å bruke hele tre stykk “z” for å stave dette navnet. Jeg tenkte som så at med en så urimelig stavemåte ville jeg kunne ha navnet i fred som Google-søketerm og så videre. Men slik gikk det ikke, så det er en fyr i Indonesia som tok brukernavnet “Zweizz” på Instagram før meg. Så det er kanskje mulig at jeg burde legge til flere z-er på lengre sikt. 
 

Kan du kort beskrive musikkprosessen?

Ja, nei, dette er jo mye improvisasjon, så det er kanskje rimelig å svare at jeg skrur på strømmen og setter i gang. Men det er også en del mentale forberedelser, noen ganger er det en del anger etterpå. Sånn overordnet sett handler det en del om å rette oppmerksomheten mot vibrasjoner som en grunnleggende forutsetning for all lyd og musikk.
 

Ren energi er det jeg husker fra sist gang. Litt sånn Iggy & Stooges energi. Hva er det mest intressante response du fått ifra din performance?

Har vært gjennom både buing, latter, applaus og at folk har forlatt lokalet. Sliter å komme på noe som stikker seg ut som det mest interessante. Om det er noen som misliker det jeg gjør, så tror jeg de holder det mye for seg selv. En gang er jeg blitt spurt om jeg har en Pornhub-konto, men det har jeg jo ikke – heldigvis eller dessverre.
 

Hvordan takler du ett stort lydsystem som Jaeger der folk får en fysisk relasjon til det du gjør på scenen?

Den fysiske reaksjonen er mye av poenget, så det er vanskeligere å håndtere et mindre lydsystem. Da har man færre virkemidler å spille på. Av hensyn til folkehelsa er det nok lurt å si hver gang man har sjansen at det er anbefalt med ørepropper.
 

Sist gang du spilte på Jaeger tok du med mange interessante blås og perkussive instrument? Blir det noe annerledes denne gang?

Har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre og hvordan. Jeg kan i hvert fall garantere vuvuzela.
 

Hvilke forbilder har du innen elektronisk musikk?

Det er ganske mange! Det kan være Aphex Twin, Igorrr eller Venetian Snares, for eksempel, men det kan også være Whitehouse eller Femnesz eller for den saks skyld Arne Nordheim eller Edvard Artemiev. Det spørs om det er mulig å kjenne igjen noe av dette i en opptreden jeg gjør, men heldigvis kan man ha forbilder uten å leve opp til noe av det de representerer. 
 

Hvordan stemmer du ditt instrument er det noe forskjell på hva for mikrofoner du bruker er det noe spesielle teknikker fra for eksempel å spille et annet perkussive instrument?

Om man skal ha med seg en dass på scenen, er det en stor fordel at den er grundig rengjort. Kvalifiserer det til stemming? Ellers er nok det viktigste å gjøre mest mulig ut av de virkemidlene man har til rådighet, og akkurat den tankegangen har nok overskygget hvordan jeg tenker om hva slags utstyr som er det best egnede. Jeg synes ofte det er morsommere å ikke ha kontroll over utstyret enn det er å ha en presis forståelse av hva man holder på med.  
 

Hvordan kan man få høre på din musikk når man ikke kan oppleve det live? Har du noen soundcloud eller sted man får kjøpt musikken din?

Jeg har endt opp med å praktisere et skarpt skille mellom det jeg gjør under opptredener og det jeg lager av innspilt materiale. Det jeg har laget av musikk som er gitt ut på plate høres derfor ganske annerledes ut enn det som skjer i konsertsammenheng. Når det er sagt, vil jeg gjerne anbefale et album jeg lagde med en som het Joey Hopkins. Han døde dessverre i 2008, så det blir ikke noe mer av dette samarbeidet. Fans av Oslo-legenden Filip Roshauw vil også kunne høre en del gitar- og basspill fra ham på denne plata.
 

Comments are closed.